Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til at bruksvann og luftfuktighet ikke skal gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer i bygg. Kravene til våtrom er ment å forhindre at slike skader oppstår. Våtrom skal ha det som kalles våtsoner. Det sentrale er at våtrom og våtsoner skal være tette.
Hva er Byggteknisk forskrift?
Byggteknisk forskrift gir regler om det som kalles «funksjonskrav» i bygg. Et fuksjonskrav er et overordnet formål eller overordnede oppgaver som et bygg må oppfylle. Et bygg skal for eksempel være trygt å oppholde seg i.
Videre stiller byggteknisk forskrift krav til ytelser. En ytelse er en mer konkret angivelse av hva som skal til for at et bygg tilfredsstiller byggets funksjonskrav. En ytelse kan for eksempel være et teknisk krav, som et krav til hvor bratt fall det skal være ned til et sluk, eller hvor stort areal en våtsone skal ha i et våtrom.
I byggteknisk forskift brukes begrepet «preakseptert ytelse». En preakseptert ytelse innebærer en løsning som er godt dokumentert og anerkjent og som med sikkerhet oppfyller forskriftskravene. Det er i utgangspunktet i strid med forskriften å benytte løsninger som ikke er preaksepterte.
Trenger du hjelp til å forstå forskriftens krav? Ta kontakt med oss så hjelper vi deg.
Hvilke krav gjelder for våtrom?
I Byggeteknisk forskift (TEK17) kapittel 13 VI finner vi bestemmelser om fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner.
I § 13-9 finner vi en innledende bestemmelse om at blant annet bruksvann og luftfuktighet ikke skal gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer i bygg. Kravene til våtrom er ment å forhindre at slike skader oppstår. Direktoratet for byggkvalitet skriver i sin veiledning til denne bestemmelsen at det er trolig at fukt er det som i størst grad bidrar til dårlig innemiljø som kan gi helseplager. De skriver videre at såkalt høy relativ luftfuktighet kan lede til soppvekst, bakterieangrep, vond lukt og uønskede kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer. Relativ luftfuktighet er et mål for mengden vanndamp som finnes i luften oppgitt i prosent. Dersom den relative luftfuktigheten overstiges kan dette altså lede til helsefarlige skader på bygg.
§ 13-15 er den sentrale bestemmelsen om krav til våtrom og rom med vanninstallasjoner. Bad, dusjrom og vaskerom er det vi kaller våtrom. Et våtrom har avgrensede soner kalt våtsoner. Våtrom som har dusj har en egen sone kalt dusjsone. Denne figuren fra direktoratets veiledning viser hva som er våtsone og hva som er dusjsone.
Figur fra Direktoratet for byggkvalitet.
Synes du kravene er vanskelige å forstå? Ta kontakt med våre advokater, så hjelper vi deg i din prosess!
Det følger av § 13-15 første ledd at våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens. Våtrommet skal med andre ord være tett. Dersom våtrommet ikke er tett kan vann trenge inn i den underliggende bygningskonstruksjonen og påføre skader.
Det er særlig det som kalles utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg som kan lede til vannskader i våtrom. En utetthet kan for eksempel være en flis som ikke er festet godt nok i underlaget, en overgang mellom gulv og vegg som ikke er tett, eller en utett rørgjennomføring. Et av de viktigste tiltakene for å sikre at badet blir tett er å lage såkalte vanntette sjikt. Et eller flere lag av vanntette sjikt danner et membran som er det som forhindrer vannet i å trenge inn i den underliggende bygningskonstruksjonen.
Andre ledd oppstiller minstekrav til våtrom. Disse kravene må være oppfylt. Det er for det første krav til at rommet skal ha sluk. Videre er det krav om at gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort. Manglende fall til sluk er en vanlig årsak til vannskader på våtrom.
Når det gjelder dusjsonen, som er en egen type våtsone, stilles det her noen spesifikke krav.
Det fremgår av veiledningen til forskriften at ett av de tre følgende alternativene må være oppfylt for at det skal foreligge tilstrekkelig fall for dusjsonen:
Alternativ a: Når dusjen er plassert rett over sluket, må det være et fall på minst 1:50 ned til sluket i et område på minst 0.8 meter ut fra sluket. Dersom dusjen ikke er plassert rett over sluket må det være et fall på minst 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og ned til sluket.
Alternativ b: Det må være et fall på minst 1:100 ned til sluket i dusjens nedslagsfelt der nedslagsfeltet er nedsenket i gulvet med minimum 10 mm.
Alternativ c: Det må være et fall på minimum 1:100 ned til sluket over hele gulvet, også utenfor dusjsonen.
Ikke nøl med å ta kontakt dersom du trenger veiledning til å forstå de tekniske kravene til dusjsonen.
Det neste minimumskravet til utformingen av våtrom er at lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk. Dette kravet innebærer at fra alle de steder på våtrommet der det kan forekomme lekkasjevann, så må gulvet være utformet slik at dette lekkasjevannet renner ned mot sluket.
Dette kravet kan oppfylles gjennom den preaksepterte ytelsen «fall til sluk på minimum 1:100». Eller det kan oppfylles gjennom den preaksepterte ytelsen at man avgrenser gulvet med en såkalt oppkant, en slags kan opp fra gulvet, som har vanntett sjikt og er på minst 25 mm over det ferdige gulvet på ytterkantene, og minst 15 mm over det ferdige gulvet ved døråpningen.
Det er også et minstekrav at bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Vanntett sjikt vil si vanntette membraner som forhindrer vann og fukt i å trenge inn i den underliggende bygningskonstruksjonen. Videre kreves at gjennomføringer ikke skal svekke tettheten.
Preaksepterte ytelser for dette kravet er for det første at det må være vanntett i i gulvet og i overgangen fra gulv til vegg. Preakseptert ytelse er også at vanntette sjikt dekker hele våtsonen.
Bestemmelsens tredje ledd regulerer krav til øvrige rom med vanninstallasjoner. Her skal gulv og vegger som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, utføres med fuktbestandige materialer.
Videre skal slike rom utformes slik at eventuell lekkasje synliggjøres. Til sist skal bygningsdeler med innebygd sisterne eller liknende sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen.
Ta kontakt med advokat
Det stilles mange krav til våtrom, og regelverket kan være overveldende å sette seg inn i. Dersom du er usikker på hvilke krav som stilles til våtrom, og hvordan du kan tilfredsstille disse kravene i din bolig, anbefaler vi å ta kontakt med oss, så gir vi veiledning.
Byggteknisk forskrift bruker et språk som kan være krevende å forstå. Våre advokater er godt kjent med regelverket, og vil hjelpe deg med å forså hvilke krav som stilles, raskt og enkelt.
Vi har erfaring med dette regelverket, så ikke nøl med å ta kontakt dersom du trenger å oppklare dine spørsmål rundt krav til våtrom og sikkert inneklima.
Kilder:
https://snl.no/relativ_fuktighet
https://www.dibk.no/regelverk/alt-om-tek/slik-leser-du-tek17
https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17
Hva er et våtrom?
Bad, dusjrom og vaskerom er det vi kaller våtrom. Disse rommene skal ha avgrensede soner kalt våtsoner.
Hvilke krav stilles til våtrom?
Det viktigste kravet til våtrom er at det skal utformes slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens. Våtrommet skal med andre ord være vanntett.
Hvilke regler fastsetter kravene til våtrom?
Reglene som fastsetter kravene til våtrom finnes i kapittel 13 i Bygteknisk forskrift, også kjent som TEK17.
Hva er en preakseptert ytelse?
Preakseptert ytelse er et begrep som brukes i byggteknisk forskrift, og som sier hvilke konkrete byggmessige utforminger som tilfreddsstiller forskriftens krav. Noen steder i regelverket kan man velge mellom ulike preaksepterte ytelser som alle tilfreddstiller forskriftens krav.
